KRAFTSTASJONEN: I kraftstasjonen er det installert et aggregat på 84 MW. Årlig produksjon er beregnet til ca. 274 GWh.

Dobler produksjonen med Kjøsnesfjorden kraftverk

Med Kjøsnesfjorden kraftverk får Sunnfjord Energi doblet sin kraftproduksjon. Kraftverket som skal levere 247 GWh i året, er bygget ferdig og skal nå prøvekjøres før det settes i regulær drift senere i vår.

Tekst og foto: Knut Strøm

Kraftverket ligger inne i Kjøsnesfjorden som er en gren av Jølstravatnet i Sogn og Fjordane. Kraftverket utnytter et fall på nærmere 760 meter fra reguleringsmagasinet Trollavatnet. Installert effekt er 84 MW og midlere årsproduksjon er beregnet til 247 GWh.
Anlegget består av kraftstasjon i fjell, to fyllingsdammer og 11 bekkeinntak.

Utbyggingspris på 4 kr/kWh

– Vi regner med å komme ut med en sluttpris på 920 millioner kroner, sier prosjektleder og daglig leder i Kjøsnesfjorden Kraftverk, Hans Hjeltnes. Det gir en utbyggingspris på ca. 4 kr/kWh, mens den var planlagt til 3,33 kr/kWh i 2005.
Den høyere prisen ligger innen rammen for kontrakten Sunnfjord Energi hadde med Veidekke med en målprisavtale med åpen bok. I byggeperioden har det vært både lønns- og prisstigning som har ført til økte kostnader.
Opprinnelig hadde Veidekke en totalpriskontrakt på utbyggingen, men kontrakten på den elektromekaniske delen ble tiltransportert til Sunnfjord Energi som står for utbyggingen. Sunnfjord Energi eier 73 prosent av kraftverket, BKK 20 prosent, mens grunneiere eier de siste sju prosentene.
Andritz Hydro (tidligere Va Tech) har hatt en fastpriskontrakt på det elektromekaniske anlegget. Generatoren drives av en peltonturbin med en slukeevne på 12 kubikkmeter vann i sekundet.

VENTIL: For å stenge av vannet inn til turbinen sitter en kraftig kuleventil som skal tåle fallet fra Trollavatnet på nærmere 760 meter.

Kraftig tunnelsystem

Trollavatnet som ligger oppe i fjellet mellom Kjøsnesfjorden og Fjærland, er demt opp som magasin til kraftverket og rommer 35,4 millioner kubikkmeter vann. Fire bekker blir ledet inn i Trollavatnet.
I tunnelen fra Trollavatnet kommer inn et nytt bekkeinntak før det noe lengre ned i tunnelen kommer inn en ny tunnel som samler vann fra sju andre bekkeinntak.
I anleggstiden fungerte inntakstunnelen også som tilkomst for arbeidene oppe i fjellet og transporttunnel for kjøre ut tunnelmasser som ikke ble brukt til å lage to fyllingsdammer.
I forbindelse med utkjøringen av tunnelmasser skjedde en ulykke da en lastebil på vei ned i den bratte tunnelen, kjørte inn i tunnelveggen i en sving med resultat at føreren omkom.
– Dette var en veldig tragisk ulykke, som aldri skulle ha skjedd. Ellers har alt tunnelarbeidet gått uten noen store ulykker, sier Hjeltnes. I alt har kraftverket 21,2 kilometer med tunneler. På det meste var rundt 130 mennesker i sving på byggingen.

Rekord i tunneldrift

Vannproblemer har ført til en del problemer med framdriften av tunnelarbeidet, men alt ble klart for overlevering før kontraktens dato.
Underveis er det satt verdensrekord i tunneldriving da det ble drevet 176,8 meter tunnel på en uke. Da ble den gamle rekorden slått med 11 meter. Rekorden ble gjort av to skift i en uke.

PROPP: For å lede vannet fra nederste del av tunnelen over til den stålforede trykksjakta ned til kraftstasjonen, er det støpt en kraftig propp i tunnelen.

Propp i tunnelen

For å lede vannet fra nederste del av tunnelen over til den stålforede trykksjakta ned til kraftstasjonen, er det støpt en kraftig propp i tunnelen der det i alt er brukt 1025 kubikkmeter betong til proppen som er 23 meter lang. Den er støpt med vannkjøling slik at temperaturen ble maksimalt 41 grader C. I tunnelen rundt proppen er det injisert inn masse i fjellet for å sikre tetningen.
Ikke alt gikk etter planen etter utslagssalven i utløpstunnelen fra kraftverket under Kjøsnesfjorden. I enden av tunnelen ble det sprengt ut en grop som skulle romme massene fra utslagssalven. Men det viste seg at en steinblokk på 500 tonn som lå i skråningen mot utslaget raste ned i gropa.
Utslaget ligger på 20 meters dyp og den store steinen måtte sprenges og fjernes ved hjelp av dykkere. – Dette er vanskelig arbeid og noe av det mest kompliserte av anleggsarbeid og dessuten svært kostbart, sier Hjeltnes.

Lite synlig

Bare inngangsportalen til anlegget, og redusert vannføring i noen av bekker og elver samt en opprustet eksisterende høyspentline, vil være synlig fra riksveien langs Kjøsnesfjorden. I første omgang vil steindeponiet på Lunde være det veifarende langs riksveien ser mest til. Dette vil bli plantet til og etter noen få år vil det vises svært lite.
I fjellet vil bekkeinntakene også være lite synlige. Damen ved Trollavatnet blir det mest synlige inngrepet i naturen. Ifølge fagfolk er landskapslinjene oppe i nærheten til Jostedalsbreen Nasjonalpark så kraftige at de godt tåler et slikt byggverk. Før midten av juli skal Trollavatnet være fylt opp.
– Når dammen fylles opp tidlig på sommeren skal overløpet fordeles på bekkeinntakene slik at turistene ikke opplever tørre bekker når de kjører på veien mellom Sogndal og Skei. Vi var derfor veldig nøyaktige med høyden på alle overløpene, sier Hans Hjeltnes.

Fakta om prosjektet:

Turbinen er en seks strålers peltonturbin med 12 m3/sek. i slukeevne.
Installert effekt er 84 MW og årlig kraftproduksjon er beregnet til ca. 247 GWh.
Alle tunneler er drevet konvensjonelt ved boring og sprenging.
Tverrsnitt fra 16 m2 – 37 m2.
I prosjektet er det to lengre sjakter.
Trykksjakten har lengde på 165 meter og diameter på 2,40 meter.

Sjakt fra det ene bekkeinntaket har en lengde på ca. 130 meter og et tverrsnitt på ca. 5 m2.
De to fyllingsdammene er på henholdsvis nesten 100 000 m3 og 41 000 m3. Begge dammene har asfaltkjerne som tetting.
Kraftverket settes i regulær drift våren 2010.
Kraftverket koster ca. 920 mill. kr.
Utbygger: Sunnfjord Energi
Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS
Arkitekt/Rådgiver: Norconsult AS
Leverandør, elektromekanisk utstyr: Andritz Hydro AS