UTSIKTSPLATÅ: Tilløpet i stål veier ca 1100 tonn. Øverst på starthuset som ruver ca. 60 meter over bakken, er det laget et utsiktsplatå. Det er også anlagt et mindre tjern over skianlegget som også kan benyttes til snøproduksjon.
Holmenkollen nasjonalanlegg:
Første hoppbakke med permanent vindskjerm
Nye Holmenkollbakken er ikke bare den nyeste hoppbakken i verden, men også den første som har en permanent vindskjerm som en del av den designmessige konstruksjonen. Utbyggingen omfatter også mer enn ny storbakke med ombygging av langrennsarena, løyper, ny Midtstubakke, nytt snøproduksjonsanlegg og omfattende teknisk infrastruktur.
Tekst og foto: Knut Strøm
– Tidsplanen har vært stram og det har vært en hektisk innspurt, sier prosjektsjef Hagbarth Vogt-Lorenzen fra Terramar. Han er innleid av Oslo kommune som prosjektsjef for utbyggingen.
Mer enn bare ny storbakke
Prosjektet omfatter ny storbakke, normalbakke, ombygging av langrennsarena, løyper, snøproduksjonsanlegg, teknisk infrastruktur, samt provisoriske anlegg. Sommeren 2008 fikk Vogt-Lorentzen fra Terramar den overordnede prosjektsjefrollen for alle de ulike delprosjektene. Også folk fra byggelederfirmaet Kåre Hagen er med i prosjektledelsen.
22. februar ble anlegget overlevert idrettsetaten i Oslo kommune. – Rent hoppteknisk er Holmenkollbakken ferdig, men det gjenstår en del arbeid på terrenget rundt bakken og innvendig ferdigstillelse av byggene, sier han.
Den integrerte vindskjermen i stålskjelett i tilløpet slipper gjennom rundt 50 prosent av vind som kommer fra nord og sydvest. – Bakken vil imidlertid fortsatt være uskjermet mot østlige vindretninger forteller Vogt-Lorenzen.
Slakkere tilløp
NYE BRUER: På langrenn- og skiskytterstadion er det i alt bygget seks nye skibruer. Til venstre ligger et nytt servicebygg for utøverne ILL.: ØKAW ARKITEKTER
Med det nye tilløpet i stål er hoppet trukket fem meter lengre bakover. Toppen av det nye tårnet er rundt fire meter høyere enn den gamle «diamanten» og ligger 20 meter lengre bak. Dette gir den nye bakken et slakkere tilløp.
Bakken skal være den eneste hoppbakke som er utført med slike stålkonstruksjoner. Inne i stålkonstruksjonen går det en kabinheis til toppen av bakken. En stolheis tar hopperne fra bakkeplan og opp til kulen.
Øverst på starthuset som ruver ca. 60 meter over bakken, er det laget et utsiktsplatå. Totalt er det brukt rundt 1100 tonn stål i hele konstruksjonen. Til sommeren åpnes starthuset på toppen for publikum, der det vil være tilrettelagt for enkel servering.
Bunnen av bakken er gravd ned to meter ned i terrenget. – Motbakken fra bunnpunktet er gjort noe slakkere slik at det er «spist» noe areal mot Holmenkollveien, sier Vogt-Lorentzen.
Betongelementene i jakkelslagstribunene er skiftet ut til gitterrister. Det er også satt opp fallrekkverk for hver tredje rad siden det er bratt på disse tribunene.
Ny kongetribune og dommertårn
På hver sin side er det oppført ny kongetribune og dommertårn. Dommertårnet er ca. 270 kvadratmeter stort, med terrasse og balkonger på 100 kvadratmeter. Kongetribunen er noe mindre, rundt 220 kvadratmeter, med terrasse og balkonger på rundt 75 kvadratmeter.
Lengre ned i bakken er det satt opp nye kommentatorbokser. I tilløpet er det lagt fryserør og lagt opp rørsystem for sporsetting av tilløpet.
Det er boret et 300mm hull fra bunn av bakken under Gratishaugen som ender 600m lenger nede i et nytt basseng like ved sletta til den nye Midtstubakken. Dette bassenget er på 20 000 kubikkmeter og brukes til snøproduksjonsanlegget.
Det er også anlagt et mindre tjern over skianlegget som også kan benyttes til snøproduksjon. – Det var egentlig her det gamle Besserudtjernet lå, forklarer Vogt-Lorentzen. Her blir det laget en strandsone med muligheter for bading.
Ny Midtstubakke
Den nye Midtstubakken med et kritisk punkt på 95 meter er bygget ikke langt unna der den gamle Midtstubakken lå før den ble revet i 1992. Her er bygget en stolheis som går opp fra sletta opp til tårnfoten. – Denne bakken vil stå ferdig i slutten av august, sier Vogt-Lorentzen.
Bakken skal også være plastbelagt slik at den kan benyttes til hopping om sommeren. Bakken har et tilløp på bakkenivå og går dermed mer i ett med terrenget. Meningen er at den ikke skal konkurrere med Holmenkollen sett fra Oslo sentrum.
De permanente tribunene vil bare ha kapasitet til ca. 1500 tilskuere, mens det til VM i 2011 vil bygget provisoriske tribuner slik at kapasiteten under arrangementet vil økes til ca. 12 000 tilskuere. I Midtstuen vil det som ledd i et «spleiselag» mellom private, kommune og stat også bli bygget et eget rekrutteringsanlegg med fire mindre hoppbakker.
På langrenn- og skiskytterstadion er bygget i alt seks nye skibruer hvorav to krysser Holmenkollveien. Innkommende løype fra Gratishaugen er sprengt ned i terrenget for å jevne ut farten inn mot standplass for skiskytterne. Farten over den gamle brua var for høy og ga fordel til de som lå først og som dermed kunne utnytte farten over standplass inne på stadion.
Det er også bygget et nytt servicebygg til utøverne med permanente smøreboder, garderobe/ dusj samt en «runners lounge».
MIDTSTUBAKKEN: Den nye Midtstubakken med et kritisk punkt på 95 meter er bygget ikke langt unna der den gamle Midtstubakken lå før den ble revet i 1992.
Bredere skiveområde for skiskyting
Bredden på skiveområdet er økt fra 2,25 meter til 2,75 og det er utvidet plass for flere skiver. Tilgangen for publikum er forbedret samt at pressesenter, kongetribune og kommentatorbokser er ombygd og oppjustert. Nede i bakken er bredden til en kulvert til bruk av TV-busser øket til det doble slik at det blir bedre arbeidsforhold til TV-folkene.
Også løypenettet er oppgradert og endret. Her er det nå en bredde på seks meter økende til ni meter i motbakkene. Enkelte strekninger har en bredde på hele 11 meter slik at løperne kan følges av TV-kamera på snøscooter. I alt fem kilometer av løypenettet blir asfaltert for å kunne brukes til trening med rulleski.
Ny infrastruktur
Det som ikke synes er at det er lagt ut nytt fibernettverk langs det indre løypenettet. – Vi har lagt ned sinnssvakt mye fiberkabel. Teknologisk er dette langt overlegent andre skianlegg. Det som ligger under bakken er en motorvei på kommunikasjon, sier prosjektsjefen.
Tidsfaktoren har vært det mest utfordrende ved utbyggingen. – Det har vært mye parallell prosjektering og bygging underveis. Det var svært mye som ikke var spesifisert da vi startet med arbeidet, sier Hagbarth Vogt-Lorentzen.
Fakta om prosjektet
Starthuset ruver ca. 60 meter over bakken. Øverst på starthuset
blir det et utsiktsplatå (bak glassvegger og uten tak).
På toppen av Holmenkollbakken er man 425 meter over havet.Bakkestørrelse : HS 134/ K 120
Bredde ved hoppkant : 27 meter
Bredde på kulskallet: 30 – 50 meter
Byggmateriale: Tårn/ tilløpskonstruksjon i stål, tribuner i stål og betong. Totalt 1100 tonn stål i hele konstruksjonen
Utbygger: Oslo kommune er anleggseier og står for utbyggingen
Arkitekter: JDS Architects (dansk/ belgisk arkitektkontor) og ØKAW AS
Prosjektledelse : Terramar AS
Byggeledelse : Kåre Hagen AS
Rådgiver : Norconsult AS, Multiconsult AS
Landskapsarkitekt: Grindaker AS
